Språk:NO / EN
Statistikk

Kommunene som ventes å vokse og krympe mest fram mot 2050

SSBs framskriving av folketallet til 2050, hovedalternativet.

Nannestad har høyest framskrevet befolkningsvekst til 2050 av landets kommuner med 36,3 % (2026). Lavest er Årdal med −15,4 %. Kilde: SSB, tabell 14746, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

36,3 %Høyest: Nannestad
4,7 %Median for kommunene
−15,4 %Lavest: Årdal

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet framskrevet befolkningsvekst til 2050 med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med framskrevet befolkningsvekst til 2050 i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,71 over 183 kommuner; SSB tabell 07459).
  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,70 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,69 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,67 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Nannestad (36,3 %) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 3,5 % (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 829 kr (nr. 350 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Netto driftsutgifter per innbygger» 74 063 kr (nr. 340 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: landtransport og rørtransport, 11 % av arbeidsplassene, 4,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Våler (Østfold) (35,5 %) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 3,7 % (nr. 349 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 4 (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Netto driftsutgifter per innbygger» 80 184 kr (nr. 294 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: anleggsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 5,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Lørenskog (34,1 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 6 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Netto driftsutgifter per innbygger» 66 020 kr (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 571 kr (nr. 351 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: post og distribusjonsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 10,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Årdal (−15,4 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 8,0 % (nr. 56 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av metaller, 35 % av arbeidsplassene, 90,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Meløy (−14,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, 8 % av arbeidsplassene, 24,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Nord-Fron (−11,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 8,2 % (nr. 46 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 14,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Nannestad 36,3 % 666 % over medianen for kommunene.
  • 2. Våler (Østfold) 35,5 % 649 % over medianen for kommunene.
  • 3. Lørenskog 34,1 % 620 % over medianen for kommunene.
  • 181. Nord-Fron −11,3 % 339 % under medianen for kommunene.
  • 182. Meløy −14,4 % 403 % under medianen for kommunene.
  • 183. Årdal −15,4 % 426 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere framskrevet befolkningsvekst til 2050
51 Sandnes Rogaland 85 785 11,8 %
52 Fredrikstad Østfold 86 243 11,6 %
53 Vennesla Agder 15 772 11,6 %
54 Stange Innlandet 21 839 11,6 %
55 Volda Møre og Romsdal 11 009 11,3 %
56 Melhus Trøndelag - Trööndelage 17 828 11,2 %
57 Drammen Buskerud 106 013 11,1 %
58 Gjesdal Rogaland 12 715 11,1 %
59 Modum Buskerud 14 776 11,1 %
60 Rakkestad Østfold 8 583 10,9 %
61 Øygarden Vestland 40 641 10,9 %
62 Stavanger Rogaland 151 669 10,9 %
63 Sandefjord Vestfold 67 062 10,8 %
64 Birkenes Agder 5 447 10,6 %
65 Kongsberg Buskerud 29 169 10,5 %
66 Bergen Vestland 294 860 10,5 %
67 Sør-Odal Innlandet 8 165 9,4 %
68 Tysvær Rogaland 11 750 9,3 %
69 Ål Buskerud 5 106 9,0 %
70 Lunner Akershus 9 463 8,9 %
71 Sula Møre og Romsdal 9 798 8,7 %
72 Ringsaker Innlandet 36 199 8,3 %
73 Færder Vestfold 27 743 8,3 %
74 Strand Rogaland 13 959 7,8 %
75 Halden Østfold 32 082 7,8 %
76 Gjøvik Innlandet 31 350 7,8 %
77 Giske Møre og Romsdal 8 828 7,7 %
78 Ørland Trøndelag - Trööndelage 10 706 7,3 %
79 Larvik Vestfold 49 022 7,2 %
80 Løten Innlandet 7 951 7,0 %
81 Hå Rogaland 20 087 7,0 %
82 Askøy Vestland 30 600 7,0 %
83 Tromsø Troms - Romsa - Tromssa 79 943 6,8 %
84 Porsgrunn Telemark 37 435 6,7 %
85 Haugesund Rogaland 38 663 6,7 %
86 Vestre Toten Innlandet 13 612 6,6 %
87 Horten Vestfold 28 173 6,5 %
88 Målselv Troms - Romsa - Tromssa 6 819 6,0 %
89 Alta Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 22 074 5,7 %
90 Ålesund Møre og Romsdal 59 663 5,4 %
91 Sveio Vestland 5 766 5,2 %
92 Inderøy Trøndelag - Trööndelage 7 066 4,7 %
93 Ulstein Møre og Romsdal 8 958 4,7 %
94 Skien Telemark 56 906 4,7 %
95 Søndre Land Innlandet 5 603 4,4 %
96 Hareid Møre og Romsdal 5 411 4,4 %
97 Vindafjord Rogaland 9 181 4,2 %
98 Stjørdal Trøndelag - Trööndelage 25 108 4,1 %
99 Øyer Innlandet 5 130 4,1 %
100 Alver Vestland 30 285 4,0 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (−6,0 %), Andøy (−8,0 %), Aremark (12,8 %), Askvoll (−6,8 %), Aukra (16,0 %), Aure (−4,3 %), Aurland (29,7 %), Austrheim (12,7 %), Bardu (9,4 %), Beiarn (−5,0 %), Berlevåg (5,3 %), Bindal (−10,4 %), Bjerkreim (5,1 %), Bokn (9,2 %), Bremanger (−14,1 %), Bygland (10,1 %), Bykle (39,0 %), Båtsfjord (−2,9 %), Bø (−1,3 %), Dovre (−5,2 %), Drangedal (−6,5 %), Dyrøy (−4,6 %), Dønna (−3,5 %), Eidfjord (2,9 %), Engerdal (21,1 %), Etne (−6,0 %), Etnedal (26,9 %), Evenes (11,8 %), Evje og Hornnes (7,1 %), Fedje (18,5 %), Fitjar (−1,3 %), Fjaler (9,7 %), Fjord (3,2 %), Flakstad (12,6 %), Flatanger (11,6 %), Flesberg (18,5 %), Flå (15,1 %), Folldal (−4,0 %), Frosta (12,1 %), Fyresdal (−0,2 %) …