Metode

Morning Enterprise Index gir hvert selskap en score fra 0 til 100 per regnskapsår. Samme regler gjelder for alle sektorer: hvert nøkkeltall gjøres om til en persentil blant like selskaper, og persentilene vektes og summeres.

Gjeldende versjon: 2. Hver publisert score oppgir versjonen den er beregnet med.

Formel og vekter

Hver komponent er snittet av persentilene til nøkkeltallene i den. Indeksen er det vektede snittet av komponentene.

Indeks = Σ (vekt × komponent) / Σ (vekt for komponenter med data).

Sammenligningsgrupper og størrelse

Et selskap sammenlignes med selskaper i samme sektor, samme størrelsesgruppe og samme regnskapsår. Har gruppen færre enn 10 selskaper, brukes hele sektoren det året, og selskapssiden sier fra.

Omsetning regnes om til kroner. Mangler omsetning, brukes sum eiendeler. Uten valutakurs er størrelsen ukjent, og hele sektoren er sammenligningsgruppen. Grensene kan endres i en ny indeksversjon.

Persentiler

Persentilen er andelen selskaper i gruppen med lavere verdi, der like verdier teller halvt, skalert fra 0 til 100. «Bedre enn 72 %» betyr at tallet er høyere enn hos 72 % av selskapene i gruppen. For gjeldsgrad og svingninger er lavere bedre, og persentilen snus.

En persentil er relativ: den kan endre seg når andre selskaper i gruppen endrer seg, selv om selskapets egne tall er de samme.

Profiler

Hvert rangert selskap får én av fire profiler ut fra to tall: delindeksen for lønnsomhet og delindeksen for soliditet, begge 0–100 innen samme sektor, størrelsesgruppe og år. Profilen er bare en kortform for plasseringen og er ingen vurdering av selskapet. Selskaper med for lite data får ingen profil.

Høy lønnsomhet: 50 eller mer. Høy soliditet: 50 eller mer.

Profil	Plassering	Definisjon
Løve · Leder	høy lønnsomhet, høy soliditet	Tjener godt og har en solid balanse.
Gepard · Sprinter	høy lønnsomhet, lavere soliditet	Tjener godt, med mer av driften finansiert med gjeld.
Elefant · Forvalter	lavere lønnsomhet, høy soliditet	Har en solid balanse, med lavere inntjening enn gruppen.
Bever · Byggmester	lavere lønnsomhet, lavere soliditet	Har både lavere inntjening og tynnere balanse enn gruppen.

Scenarioanalyse: sektorens svakeste år

Scenarioanalysen viser hvordan selskapene klarte seg i sektorens svakeste år. Vi bruker årene vi har regnskap for, og det svakeste året er året med lavest median driftsmargin i sektoren. Med bare noen få år er dette ikke en full nedgangsperiode som 2015–2016 eller 2020; analysen tar med flere år når historikk importeres.

Bedre enn sektoren: driftsmargin på eller over sektorens median og ikke underskudd eller negativ egenkapital. Svakere: driftsmargin under medianen og underskudd eller negativ egenkapital. Ellers omtrent som sektoren.

Estimert verdi

Tre enkle metoder side om side, slik at spredningen vises: P/E (årsresultat × multippel), EV/EBIT (driftsresultat × multippel, minus netto gjeld) og P/B (bokført egenkapital × multippel). Regnskapene har ikke avskrivninger, så EBITDA kan ikke brukes. Netto gjeld er langsiktig gjeld minus bankinnskudd, fordi regnskapet ikke skiller rentebærende gjeld. Metoder med null eller negativt grunnlag vises som ikke meningsfulle. Multiplene per sektor:

Mekanisk estimat fra offentlige regnskapstall med faste multipler. Ikke en verdivurdering og ikke råd om kjøp eller salg.

Multiplene er foreløpige standardverdier og må justeres per sektor før tallene brukes til noe.

Faste regler

• Manglende nøkkeltall telles aldri som null. De utelates, de andre vektene skaleres opp, og datakompletthet viser hvor stor del av vektene som hadde data.
• Uten både lønnsomhet og soliditet får selskapet ingen score.
• Negativ egenkapital gir soliditet 0.
• Uten omsetning mangler marginer og vekst; lønnsomhet bygger da bare på totalrentabilitet.
• Regnskap lagres i opprinnelig valuta. Forholdstall påvirkes ikke av valuta. Vekst regnes bare mellom år i samme valuta. Beløp regnes om med årsgjennomsnittskurs, og kursen som er brukt vises.
• Med bare ett år mangler vekst og konsistens. Konsistens krever minst to år, og svingninger i margin minst tre.
• Er størrelsesgruppen for liten, brukes hele sektoren som sammenligningsgruppe.
• Selskapets alder og manglende regnskap vises som informasjon og påvirker ikke scoren.
• Varighet er snittet av selskapets indeks over alle år det er rangert, med minst to år.
• Samme tall og samme versjon gir alltid samme score. Hver beregning logges med versjon og dataversjon.

Definisjoner

Hvilke selskaper vises i søkemotorer

Alle selskaper har en side. Bare sider med omsetning og egenkapital for siste år, som ikke er holding, inaktive eller ekskludert, og som er mellomstore eller store, gjøres tilgjengelige for søkemotorer.

Versjonshistorikk

Kommuneindeksen

Kommuneindeksen sammenligner kommuner på åpne data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den bygger på samme prinsipp som selskapsindeksen: hver kommune sammenlignes bare med kommuner som ligner.

For hvert nøkkeltall kuttes de 5 % høyeste og laveste verdiene til grensen, slik at én ekstrem kommune ikke flytter alle andre. Deretter får hver kommune en persentilrang i gruppa (0–100, snudd der lavt er bra). Nøkkeltallene i samme del får likt snitt, og delene vektes. Mangler en del, fordeles vekten på de andre; en kommune må ha minst halvparten av vekten for å få indeks.

Vekter: arbeid og næringsliv 40 %, økonomi 35 %, befolkning og utvikling 25 %, offentlige kontrakter 0 %.

Sammenligningsgruppe er SSBs KOSTRA-gruppe (1–17), som deler kommunene etter innbyggertall og økonomiske rammer. Grupper med færre enn 5 kommuner (Oslo) sammenlignes med hele landet. Rang i landet vises i tillegg.

Kommunenummer endres ved sammenslåing, deling og nye fylker. Vi bruker SSBs kodeverk (Klass) for å føre tall fra gamle numre over til dagens kommune. Ved deling (som Ålesund og Haram i 2024) føres ikke tallene over, fordi vi ikke vet hvordan de fordeler seg.

Indeksen måler ikke kvaliteten på skoler, helse eller andre tjenester, og ikke hvor godt det er å bo i kommunen. Delen for offentlige kontrakter (anskaffelser til lokale selskaper) har vekt 0 til Doffin-data er på plass, og vil være en tilleggsindikator med lav vekt: den sier noe om lokalt næringsliv, ikke om kvalitet.

SSB-tabeller kan endres eller avsluttes. Små kommuner svinger mer fra år til år. Hvert nøkkeltall bruker siste år med tall for de fleste kommunene, så ikke alle tall gjelder samme år.

Tallene for selskaper i kommunen bygger på våre egne data: aksjeselskaper i sektorene vi følger, etter forretningsadresse. Det er registrert sete, ikke nødvendigvis der aktiviteten er. Medianer vises bare med minst 10 operative selskaper med regnskap.

Indikasjoner basert på åpne data. Ikke råd.

Kilder

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Brønnøysundregistrene. Indekser, rangeringer og analyser på denne siden er egne beregninger og er ikke utarbeidet eller anbefalt av Brønnøysundregistrene.

Årsregnskap fra Regnskapsregisteret og selskapsopplysninger fra Enhetsregisteret, begge fra Brønnøysundregistrene. Bare selskapsregnskap brukes, ikke konsernregnskap.