Språk:NO / EN
Statistikk

Kommunene som ventes å vokse og krympe mest fram mot 2050

SSBs framskriving av folketallet til 2050, hovedalternativet.

Nannestad har høyest framskrevet befolkningsvekst til 2050 av landets kommuner med 36,3 % (2026). Lavest er Årdal med −15,4 %. Kilde: SSB, tabell 14746, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

36,3 %Høyest: Nannestad
4,7 %Median for kommunene
−15,4 %Lavest: Årdal

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet framskrevet befolkningsvekst til 2050 med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med framskrevet befolkningsvekst til 2050 i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,71 over 183 kommuner; SSB tabell 07459).
  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,70 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,69 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på framskrevet befolkningsvekst til 2050 (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,67 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Nannestad (36,3 %) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 3,5 % (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 829 kr (nr. 350 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Netto driftsutgifter per innbygger» 74 063 kr (nr. 340 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: landtransport og rørtransport, 11 % av arbeidsplassene, 4,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Våler (Østfold) (35,5 %) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 3,7 % (nr. 349 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 4 (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Netto driftsutgifter per innbygger» 80 184 kr (nr. 294 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: anleggsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 5,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Lørenskog (34,1 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 6 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Netto driftsutgifter per innbygger» 66 020 kr (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 571 kr (nr. 351 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: post og distribusjonsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 10,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Årdal (−15,4 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 8,0 % (nr. 56 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av metaller, 35 % av arbeidsplassene, 90,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Meløy (−14,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, 8 % av arbeidsplassene, 24,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Nord-Fron (−11,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 8,2 % (nr. 46 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 14,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Nannestad 36,3 % 666 % over medianen for kommunene.
  • 2. Våler (Østfold) 35,5 % 649 % over medianen for kommunene.
  • 3. Lørenskog 34,1 % 620 % over medianen for kommunene.
  • 181. Nord-Fron −11,3 % 339 % under medianen for kommunene.
  • 182. Meløy −14,4 % 403 % under medianen for kommunene.
  • 183. Årdal −15,4 % 426 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere framskrevet befolkningsvekst til 2050
1 Nannestad Akershus 16 662 36,3 %
2 Våler (Østfold) Østfold 6 229 35,5 %
3 Lørenskog Akershus 51 511 34,1 %
4 Ullensaker Akershus 45 982 31,7 %
5 Gjerdrum Akershus 7 478 29,3 %
6 Ås Akershus 22 725 29,2 %
7 Frøya Trøndelag - Trööndelage 5 794 27,5 %
8 Rælingen Akershus 20 904 25,6 %
9 Eidsvoll Akershus 28 739 23,3 %
10 Øvre Eiker Buskerud 20 965 22,9 %
11 Vestby Akershus 20 167 22,3 %
12 Holmestrand Vestfold 27 086 21,2 %
13 Lillestrøm Akershus 96 771 21,1 %
14 Råde Østfold 7 892 20,4 %
15 Nes Akershus 24 948 19,9 %
16 Hitra Trøndelag - Trööndelage 5 568 19,9 %
17 Hole Buskerud 7 205 19,7 %
18 Klepp Rogaland 21 444 19,6 %
19 Lier Buskerud 28 797 19,3 %
20 Kristiansand Agder 119 287 18,6 %
21 Nittedal Akershus 26 032 17,6 %
22 Sola Rogaland 29 541 17,5 %
23 Froland Agder 6 299 17,4 %
24 Nordre Follo Akershus 65 381 17,1 %
25 Randaberg Rogaland 11 841 17,0 %
26 Nesodden Akershus 21 005 16,7 %
27 Enebakk Akershus 11 697 16,7 %
28 Moss Østfold 53 207 16,3 %
29 Time Rogaland 20 461 16,3 %
30 Oslo Oslo - Oslove 728 714 15,9 %
31 Trondheim Trøndelag - Trööndelage 218 460 15,9 %
32 Indre Østfold Østfold 47 943 15,6 %
33 Jevnaker Akershus 7 040 15,5 %
34 Grimstad Agder 25 569 15,3 %
35 Hamar Innlandet 33 817 14,8 %
36 Midt-Telemark Telemark 11 157 14,5 %
37 Asker Akershus 101 509 14,4 %
38 Aurskog-Høland Akershus 18 458 14,0 %
39 Bjørnafjorden Vestland 26 753 14,0 %
40 Malvik Trøndelag - Trööndelage 14 961 13,9 %
41 Lillesand Agder 11 822 13,8 %
42 Sogndal Vestland 12 552 13,7 %
43 Tønsberg Vestfold 60 246 13,4 %
44 Sarpsborg Østfold 60 614 12,9 %
45 Frogn Akershus 16 429 12,7 %
46 Tvedestrand Agder 6 430 12,7 %
47 Bærum Akershus 133 228 12,5 %
48 Lillehammer Innlandet 29 669 12,3 %
49 Skaun Trøndelag - Trööndelage 8 574 12,3 %
50 Ringerike Buskerud 31 942 11,9 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (−6,0 %), Andøy (−8,0 %), Aremark (12,8 %), Askvoll (−6,8 %), Aukra (16,0 %), Aure (−4,3 %), Aurland (29,7 %), Austrheim (12,7 %), Bardu (9,4 %), Beiarn (−5,0 %), Berlevåg (5,3 %), Bindal (−10,4 %), Bjerkreim (5,1 %), Bokn (9,2 %), Bremanger (−14,1 %), Bygland (10,1 %), Bykle (39,0 %), Båtsfjord (−2,9 %), Bø (−1,3 %), Dovre (−5,2 %), Drangedal (−6,5 %), Dyrøy (−4,6 %), Dønna (−3,5 %), Eidfjord (2,9 %), Engerdal (21,1 %), Etne (−6,0 %), Etnedal (26,9 %), Evenes (11,8 %), Evje og Hornnes (7,1 %), Fedje (18,5 %), Fitjar (−1,3 %), Fjaler (9,7 %), Fjord (3,2 %), Flakstad (12,6 %), Flatanger (11,6 %), Flesberg (18,5 %), Flå (15,1 %), Folldal (−4,0 %), Frosta (12,1 %), Fyresdal (−0,2 %) …