Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest arbeidsledighet

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken i kommunen.

Trysil har høyest arbeidsledighet av landets kommuner med 3,2 % (2025). Lavest er Stord med 0,4 %. Kilde: SSB, tabell 13563, bearbeidet av Morning Analytics 4. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

3,2 %Høyest: Trysil
1,5 %Median for kommunene
0,4 %Lavest: Stord

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 183 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
TrysilTrysil3,2 %GloppenGloppen2,9 %UllensakerUllensaker2,9 %ÅsÅs2,8 %SarpsborgSarpsborg2,8 %LørenskogLørenskog2,7 %FredrikstadFredrikstad2,5 %HortenHorten2,4 %HaldenHalden2,4 %MossMoss2,4 %
Lavest 10
StordStord0,4 %SenjaSenja0,6 %GausdalGausdal0,7 %SveioSveio0,7 %AustevollAustevoll0,8 %Midtre GauldalMidtre Gauldal0,8 %HarstadHarstad0,8 %MålselvMålselv0,8 %RørosRøros0,8 %Nord-FronNord-Fron0,8 %
Slik fordeler 183 kommuner seg
0,4 % – 0,7 %: 20,7 % – 0,9 %: 200,9 % – 1,1 %: 271,1 % – 1,4 %: 301,4 % – 1,6 %: 301,6 % – 1,8 %: 251,8 % – 2,1 %: 252,1 % – 2,3 %: 132,3 % – 2,5 %: 52,5 % – 2,8 %: 12,8 % – 3,0 %: 43,0 % – 3,2 %: 10,4 %3,2 %arbeidsledighet →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet arbeidsledighet med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med arbeidsledighet i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,51 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,41 over 183 kommuner; SSB tabell 14746).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,39 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,37 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Trysil (3,2 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −8,4 % (nr. 331 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer, 7 % av arbeidsplassene, 6,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Gloppen (2,9 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 286 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 7 % av arbeidsplassene, 5,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Ullensaker (2,9 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 5 (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» 31,7 % (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746); «Netto driftsutgifter per innbygger» 72 906 kr (nr. 348 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: lufttransport, 9 % av arbeidsplassene, 43,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Stord (0,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 22 % av arbeidsplassene, 39,5 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Senja (0,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −3,0 % (nr. 270 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 9 % av arbeidsplassene, 11,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Gausdal (0,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 287 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 15,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Trysil 3,2 % 121 % over medianen for kommunene.
  • 2. Gloppen 2,9 % 99 % over medianen for kommunene.
  • 3. Ullensaker 2,9 % 98 % over medianen for kommunene.
  • 181. Gausdal 0,7 % 53 % under medianen for kommunene.
  • 182. Senja 0,6 % 60 % under medianen for kommunene.
  • 183. Stord 0,4 % 70 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere arbeidsledighet
51 Elverum Innlandet 21 937 1,8 %
52 Jevnaker Akershus 7 040 1,8 %
53 Nittedal Akershus 26 032 1,8 %
54 Sandefjord Vestfold 67 062 1,8 %
55 Grimstad Agder 25 569 1,8 %
56 Notodden Telemark 13 389 1,7 %
57 Vestby Akershus 20 167 1,7 %
58 Arendal Agder 46 603 1,7 %
59 Birkenes Agder 5 447 1,7 %
60 Sør-Odal Innlandet 8 165 1,7 %
61 Kristiansand Agder 119 287 1,7 %
62 Inderøy Trøndelag 7 066 1,7 %
63 Holmestrand Vestfold 27 086 1,7 %
64 Vadsø Finnmark 5 808 1,7 %
65 Frogn Akershus 16 429 1,7 %
66 Hamar Innlandet 33 817 1,7 %
67 Asker Akershus 101 509 1,7 %
68 Bærum Akershus 133 228 1,6 %
69 Bergen Vestland 294 860 1,6 %
70 Færder Vestfold 27 743 1,6 %
71 Volda Møre og Romsdal 11 009 1,6 %
72 Vestnes Møre og Romsdal 7 315 1,6 %
73 Randaberg Rogaland 11 841 1,6 %
74 Verdal Trøndelag 15 435 1,6 %
75 Øygarden Vestland 40 641 1,6 %
76 Kinn Vestland 17 356 1,6 %
77 Lindesnes Agder 23 702 1,6 %
78 Hareid Møre og Romsdal 5 411 1,6 %
79 Kristiansund Møre og Romsdal 24 479 1,6 %
80 Ørsta Møre og Romsdal 11 068 1,5 %
81 Haugesund Rogaland 38 663 1,5 %
82 Åsnes Innlandet 7 216 1,5 %
83 Kongsvinger Innlandet 18 191 1,5 %
84 Froland Agder 6 299 1,5 %
85 Malvik Trøndelag 14 961 1,5 %
86 Luster Vestland 5 478 1,5 %
87 Kongsberg Buskerud 29 169 1,5 %
88 Hitra Trøndelag 5 568 1,5 %
89 Vennesla Agder 15 772 1,5 %
90 Sola Rogaland 29 541 1,5 %
91 Stjørdal Trøndelag 25 108 1,5 %
92 Vågan Nordland 9 905 1,5 %
93 Gjesdal Rogaland 12 715 1,4 %
94 Lunner Akershus 9 463 1,4 %
95 Våler (Østfold) Østfold 6 229 1,4 %
96 Øyer Innlandet 5 130 1,4 %
97 Vestre Toten Innlandet 13 612 1,4 %
98 Melhus Trøndelag 17 828 1,4 %
99 Trondheim Trøndelag 218 460 1,4 %
100 Eigersund Rogaland 15 546 1,4 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (0,7 %), Andøy (0,7 %), Aremark (1,5 %), Askvoll (1,1 %), Aukra (1,0 %), Aure (1,2 %), Aurland (1,6 %), Austrheim (1,5 %), Bardu (0,4 %), Beiarn (0,9 %), Berlevåg (2,2 %), Bindal (1,7 %), Bjerkreim (1,0 %), Bokn (1,8 %), Bremanger (0,7 %), Bygland (1,2 %), Bykle (1,4 %), Båtsfjord (2,4 %), Bø (0,8 %), Dovre (0,3 %), Drangedal (1,3 %), Dyrøy (1,9 %), Dønna (0,9 %), Eidfjord (2,3 %), Engerdal (2,0 %), Etne (1,0 %), Etnedal (0,8 %), Evenes (0,9 %), Evje og Hornnes (1,8 %), Fedje (2,4 %), Fitjar (0,6 %), Fjaler (0,8 %), Fjord (0,5 %), Flakstad (2,8 %), Flatanger (1,2 %), Flesberg (1,6 %), Flå (1,4 %), Folldal (0,4 %), Frosta (1,8 %), Fyresdal (1,7 %) …