Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest arbeidsledighet

Registrerte helt ledige som andel av arbeidsstyrken i kommunen.

Trysil har høyest arbeidsledighet av landets kommuner med 3,2 % (2025). Lavest er Stord med 0,4 %. Kilde: SSB, tabell 13563, bearbeidet av Morning Analytics 4. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

3,2 %Høyest: Trysil
1,5 %Median for kommunene
0,4 %Lavest: Stord

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 183 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
TrysilTrysil3,2 %GloppenGloppen2,9 %UllensakerUllensaker2,9 %ÅsÅs2,8 %SarpsborgSarpsborg2,8 %LørenskogLørenskog2,7 %FredrikstadFredrikstad2,5 %HortenHorten2,4 %HaldenHalden2,4 %MossMoss2,4 %
Lavest 10
StordStord0,4 %SenjaSenja0,6 %GausdalGausdal0,7 %SveioSveio0,7 %AustevollAustevoll0,8 %Midtre GauldalMidtre Gauldal0,8 %HarstadHarstad0,8 %MålselvMålselv0,8 %RørosRøros0,8 %Nord-FronNord-Fron0,8 %
Slik fordeler 183 kommuner seg
0,4 % – 0,7 %: 20,7 % – 0,9 %: 200,9 % – 1,1 %: 271,1 % – 1,4 %: 301,4 % – 1,6 %: 301,6 % – 1,8 %: 251,8 % – 2,1 %: 252,1 % – 2,3 %: 132,3 % – 2,5 %: 52,5 % – 2,8 %: 12,8 % – 3,0 %: 43,0 % – 3,2 %: 10,4 %3,2 %arbeidsledighet →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet arbeidsledighet med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med arbeidsledighet i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,51 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)», ligger oftest også høyt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,41 over 183 kommuner; SSB tabell 14746).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,39 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på arbeidsledighet (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,37 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Trysil (3,2 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −8,4 % (nr. 331 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer, 7 % av arbeidsplassene, 6,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Gloppen (2,9 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 286 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 7 % av arbeidsplassene, 5,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Ullensaker (2,9 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 5 (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» 31,7 % (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746); «Netto driftsutgifter per innbygger» 72 906 kr (nr. 348 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: lufttransport, 9 % av arbeidsplassene, 43,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Stord (0,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 22 % av arbeidsplassene, 39,5 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Senja (0,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −3,0 % (nr. 270 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 9 % av arbeidsplassene, 11,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Gausdal (0,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Framskrevet befolkningsvekst til 2050 (hovedalternativet)» −4,0 % (nr. 287 av 357 fra toppen; SSB tabell 14746). Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 6 % av arbeidsplassene, 15,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Trysil 3,2 % 121 % over medianen for kommunene.
  • 2. Gloppen 2,9 % 99 % over medianen for kommunene.
  • 3. Ullensaker 2,9 % 98 % over medianen for kommunene.
  • 181. Gausdal 0,7 % 53 % under medianen for kommunene.
  • 182. Senja 0,6 % 60 % under medianen for kommunene.
  • 183. Stord 0,4 % 70 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere arbeidsledighet
151 Namsos Trøndelag 15 112 1,0 %
152 Sunnfjord Vestland 22 804 1,0 %
153 Lyngdal Agder 10 922 1,0 %
154 Øvre Eiker Buskerud 20 965 1,0 %
155 Ulstein Møre og Romsdal 8 958 1,0 %
156 Hadsel Nordland 8 374 0,9 %
157 Giske Møre og Romsdal 8 828 0,9 %
158 Vefsn Nordland 13 481 0,9 %
159 Tromsø Troms 79 943 0,9 %
160 Stad Vestland 9 616 0,9 %
161 Lillehammer Innlandet 29 669 0,9 %
162 Brønnøy Nordland 7 841 0,9 %
163 Rana Nordland 25 844 0,9 %
164 Bømlo Vestland 12 531 0,9 %
165 Alstahaug Nordland 7 489 0,9 %
166 Alver Vestland 30 285 0,9 %
167 Sogndal Vestland 12 552 0,9 %
168 Ullensvang Vestland 10 929 0,9 %
169 Kvinnherad Vestland 13 236 0,9 %
170 Balsfjord Troms 5 625 0,9 %
171 Rauma Møre og Romsdal 7 195 0,9 %
172 Oppdal Trøndelag 7 421 0,8 %
173 Ål Buskerud 5 106 0,8 %
174 Nord-Fron Innlandet 5 493 0,8 %
175 Røros Trøndelag 5 638 0,8 %
176 Målselv Troms 6 819 0,8 %
177 Harstad Troms 25 204 0,8 %
178 Midtre Gauldal Trøndelag 6 088 0,8 %
179 Austevoll Vestland 5 515 0,8 %
180 Sveio Vestland 5 766 0,7 %
181 Gausdal Innlandet 6 147 0,7 %
182 Senja Troms 14 946 0,6 %
183 Stord Vestland 19 276 0,4 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (0,7 %), Andøy (0,7 %), Aremark (1,5 %), Askvoll (1,1 %), Aukra (1,0 %), Aure (1,2 %), Aurland (1,6 %), Austrheim (1,5 %), Bardu (0,4 %), Beiarn (0,9 %), Berlevåg (2,2 %), Bindal (1,7 %), Bjerkreim (1,0 %), Bokn (1,8 %), Bremanger (0,7 %), Bygland (1,2 %), Bykle (1,4 %), Båtsfjord (2,4 %), Bø (0,8 %), Dovre (0,3 %), Drangedal (1,3 %), Dyrøy (1,9 %), Dønna (0,9 %), Eidfjord (2,3 %), Engerdal (2,0 %), Etne (1,0 %), Etnedal (0,8 %), Evenes (0,9 %), Evje og Hornnes (1,8 %), Fedje (2,4 %), Fitjar (0,6 %), Fjaler (0,8 %), Fjord (0,5 %), Flakstad (2,8 %), Flatanger (1,2 %), Flesberg (1,6 %), Flå (1,4 %), Folldal (0,4 %), Frosta (1,8 %), Fyresdal (1,7 %) …