Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest utdanningsnivå

Andelen innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning.

Oslo har høyest andel med høyere utdanning av landets kommuner med 56,4 % (2025). Lavest er Værøy med 16,7 %. Kilde: SSB, tabell 09429, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

56,4 %Høyest: Oslo
27,5 %Median for kommunene
16,7 %Lavest: Værøy

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet andel med høyere utdanning med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med andel med høyere utdanning i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Andel eneboliger av alle boliger», ligger oftest lavt på andel med høyere utdanning (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,62 over 357 kommuner; SSB tabell 06265).
  • Kommuner som ligger høyt på «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median», ligger oftest også høyt på andel med høyere utdanning (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,56 over 357 kommuner; SSB tabell 05671).
  • Kommuner som ligger høyt på «Folketall 1. januar», ligger oftest også høyt på andel med høyere utdanning (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,53 over 357 kommuner; SSB tabell 11342).
  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på andel med høyere utdanning (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,48 over 357 kommuner; SSB tabell 07459).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Oslo (56,4 %) Passer med mønsteret: «Andel eneboliger av alle boliger» 7,9 % (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265); «Folketall 1. januar» 728 714 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 587 100 kr (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671). Mest særpreget næring: tjenester tilknyttet informasjonsteknologi, 6 % av arbeidsplassene, 2,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Bærum (56,4 %) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 638 400 kr (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671); «Andel eneboliger av alle boliger» 28,8 % (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265); «Folketall 1. januar» 133 228 (nr. 5 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse, 7 % av arbeidsplassene, 3,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Nesodden (51,0 %) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 574 200 kr (nr. 8 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671); «Andel 80 år og eldre» 4,5 % (nr. 321 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Andel eneboliger av alle boliger» 57,4 % (nr. 302 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: helsetjenester, 17 % av arbeidsplassene, 1,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 357 Værøy (16,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 656 (nr. 348 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 463 800 kr (nr. 310 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671); «Andel 80 år og eldre» 7,3 % (nr. 88 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, 31 % av arbeidsplassene, 18,7 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 356 Berlevåg (18,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 864 (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 454 100 kr (nr. 331 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 17 % av arbeidsplassene, 21,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Røst (18,5 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 471 (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Andel eneboliger av alle boliger» 85,9 % (nr. 38 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 18 % av arbeidsplassene, 22,1 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Oslo 56,4 % 105 % over medianen for kommunene.
  • 2. Bærum 56,4 % 105 % over medianen for kommunene.
  • 3. Nesodden 51,0 % 85 % over medianen for kommunene.
  • 355. Røst 18,5 % Liten kommune (471 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 33 % under medianen for kommunene.
  • 356. Berlevåg 18,3 % Liten kommune (864 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 33 % under medianen for kommunene.
  • 357. Værøy 16,7 % Liten kommune (656 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 39 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere andel med høyere utdanning
151 Gjesdal Rogaland 12 715 28,3 %
152 Kvitsøyliten kommune Rogaland 579 28,3 %
153 Vegårsheiliten kommune Agder 2 253 28,3 %
154 Våler (Østfold) Østfold 6 229 28,3 %
155 Øyer Innlandet 5 130 28,3 %
156 Nordreisaliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 4 863 28,3 %
157 Gildeskålliten kommune Nordland - Nordlánnda 2 024 28,2 %
158 Klepp Rogaland 21 444 28,1 %
159 Suldalliten kommune Rogaland 3 891 28,1 %
160 Sunndal Møre og Romsdal 7 094 28,1 %
161 Ullensvang Vestland 10 929 28,1 %
162 Vikliten kommune Vestland 2 532 28,1 %
163 Vefsn Nordland - Nordlánnda 13 481 28,0 %
164 Sarpsborg Østfold 60 614 28,0 %
165 Vestre Slidreliten kommune Innlandet 2 190 28,0 %
166 Askvollliten kommune Vestland 2 924 28,0 %
167 Rauma Møre og Romsdal 7 195 27,9 %
168 Brønnøy Nordland - Nordlánnda 7 841 27,9 %
169 Trænaliten kommune Nordland - Nordlánnda 443 27,8 %
170 Øygarden Vestland 40 641 27,8 %
171 Ringsaker Innlandet 36 199 27,8 %
172 Steigenliten kommune Nordland - Nordlánnda 2 679 27,7 %
173 Jevnaker Akershus 7 040 27,7 %
174 Alver Vestland 30 285 27,7 %
175 Hareid Møre og Romsdal 5 411 27,6 %
176 Sveio Vestland 5 766 27,6 %
177 Averøy Møre og Romsdal 6 007 27,6 %
178 Eigersund Rogaland 15 546 27,5 %
179 Strandaliten kommune Møre og Romsdal 4 333 27,5 %
180 Tingvollliten kommune Møre og Romsdal 3 066 27,5 %
181 Kongsvinger Innlandet 18 191 27,5 %
182 Lesjaliten kommune Innlandet 1 966 27,5 %
183 Nissedalliten kommune Telemark 1 509 27,5 %
184 Evenesliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 397 27,4 %
185 Nome Telemark 6 529 27,4 %
186 Bømlo Vestland 12 531 27,4 %
187 Tysnesliten kommune Vestland 3 053 27,4 %
188 Gulenliten kommune Vestland 2 301 27,4 %
189 Melhus Trøndelag - Trööndelage 17 828 27,4 %
190 Austevoll Vestland 5 515 27,3 %
191 Nesbyenliten kommune Buskerud 3 234 27,2 %
192 Østre Toten Innlandet 14 925 27,1 %
193 Tanaliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 2 806 27,1 %
194 Stor-Elvdalliten kommune Innlandet 2 239 27,0 %
195 Leirfjordliten kommune Nordland - Nordlánnda 2 392 26,9 %
196 Enebakk Akershus 11 697 26,9 %
197 Rollagliten kommune Buskerud 1 452 26,9 %
198 Nord-Aurdal Innlandet 6 424 26,9 %
199 Saudaliten kommune Rogaland 4 603 26,8 %
200 Vindafjord Rogaland 9 181 26,8 %