Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest utdanningsnivå

Andelen innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning.

Oslo har høyest andel med høyere utdanning av landets kommuner med 56,4 % (2025). Lavest er Værøy med 16,7 %. Kilde: SSB, tabell 09429, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

56,4 %Høyest: Oslo
27,5 %Median for kommunene
16,7 %Lavest: Værøy

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet andel med høyere utdanning med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med andel med høyere utdanning i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Andel eneboliger av alle boliger», ligger oftest lavt på andel med høyere utdanning (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,62 over 357 kommuner; SSB tabell 06265).
  • Kommuner som ligger høyt på «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median», ligger oftest også høyt på andel med høyere utdanning (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,56 over 357 kommuner; SSB tabell 05671).
  • Kommuner som ligger høyt på «Folketall 1. januar», ligger oftest også høyt på andel med høyere utdanning (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,53 over 357 kommuner; SSB tabell 11342).
  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på andel med høyere utdanning (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,48 over 357 kommuner; SSB tabell 07459).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Oslo (56,4 %) Passer med mønsteret: «Andel eneboliger av alle boliger» 7,9 % (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265); «Folketall 1. januar» 728 714 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 587 100 kr (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671). Mest særpreget næring: tjenester tilknyttet informasjonsteknologi, 6 % av arbeidsplassene, 2,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Bærum (56,4 %) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 638 400 kr (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671); «Andel eneboliger av alle boliger» 28,8 % (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265); «Folketall 1. januar» 133 228 (nr. 5 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse, 7 % av arbeidsplassene, 3,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Nesodden (51,0 %) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 574 200 kr (nr. 8 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671); «Andel 80 år og eldre» 4,5 % (nr. 321 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Andel eneboliger av alle boliger» 57,4 % (nr. 302 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: helsetjenester, 17 % av arbeidsplassene, 1,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 357 Værøy (16,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 656 (nr. 348 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 463 800 kr (nr. 310 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671); «Andel 80 år og eldre» 7,3 % (nr. 88 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, 31 % av arbeidsplassene, 18,7 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 356 Berlevåg (18,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 864 (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, median» 454 100 kr (nr. 331 av 357 fra toppen; SSB tabell 05671). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 17 % av arbeidsplassene, 21,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Røst (18,5 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 471 (nr. 353 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Andel eneboliger av alle boliger» 85,9 % (nr. 38 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 18 % av arbeidsplassene, 22,1 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Oslo 56,4 % 105 % over medianen for kommunene.
  • 2. Bærum 56,4 % 105 % over medianen for kommunene.
  • 3. Nesodden 51,0 % 85 % over medianen for kommunene.
  • 355. Røst 18,5 % Liten kommune (471 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 33 % under medianen for kommunene.
  • 356. Berlevåg 18,3 % Liten kommune (864 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 33 % under medianen for kommunene.
  • 357. Værøy 16,7 % Liten kommune (656 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 39 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere andel med høyere utdanning
51 Alta Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 22 074 34,8 %
52 Tynset Innlandet 5 762 34,2 %
53 Arendal Agder 46 603 34,2 %
54 Stord Vestland 19 276 34,0 %
55 Nesnaliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 796 33,8 %
56 Gjøvik Innlandet 31 350 33,8 %
57 Inderøy Trøndelag - Trööndelage 7 066 33,8 %
58 Fredrikstad Østfold 86 243 33,5 %
59 Stange Innlandet 21 839 33,5 %
60 Voss Vestland 16 438 33,5 %
61 Sør-Varanger Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 9 947 33,5 %
62 Bjørnafjorden Vestland 26 753 33,4 %
63 Time Rogaland 20 461 33,3 %
64 Utsiraliten kommune Rogaland 219 33,3 %
65 Porsgrunn Telemark 37 435 33,3 %
66 Ulvikliten kommune Vestland 1 114 33,3 %
67 Kautokeinoliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 2 886 33,3 %
68 Elverum Innlandet 21 937 33,1 %
69 Gjerdrum Akershus 7 478 32,9 %
70 Høylandetliten kommune Trøndelag - Trööndelage 1 230 32,9 %
71 Aurlandliten kommune Vestland 1 866 32,7 %
72 Hvalerliten kommune Østfold 4 714 32,5 %
73 Skien Telemark 56 906 32,5 %
74 Snåsaliten kommune Trøndelag - Trööndelage 2 141 32,5 %
75 Narvik Nordland - Nordlánnda 21 647 32,4 %
76 Sandefjord Vestfold 67 062 32,3 %
77 Askøy Vestland 30 600 32,3 %
78 Røros Trøndelag - Trööndelage 5 638 32,3 %
79 Luster Vestland 5 478 32,1 %
80 Hammerfest Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 11 391 31,9 %
81 Giske Møre og Romsdal 8 828 31,8 %
82 Fjalerliten kommune Vestland 2 948 31,7 %
83 Byglandliten kommune Agder 1 167 31,5 %
84 Namsos Trøndelag - Trööndelage 15 112 31,5 %
85 Alstahaug Nordland - Nordlánnda 7 489 31,4 %
86 Holmestrand Vestfold 27 086 31,4 %
87 Lærdalliten kommune Vestland 2 223 31,4 %
88 Vågan Nordland - Nordlánnda 9 905 31,3 %
89 Stjørdal Trøndelag - Trööndelage 25 108 31,3 %
90 Skaun Trøndelag - Trööndelage 8 574 31,1 %
91 Sula Møre og Romsdal 9 798 31,0 %
92 Halden Østfold 32 082 31,0 %
93 Ål Buskerud 5 106 31,0 %
94 Kviteseidliten kommune Telemark 2 463 31,0 %
95 Barduliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 4 004 31,0 %
96 Larvik Vestfold 49 022 30,9 %
97 Ullensaker Akershus 45 982 30,8 %
98 Vangliten kommune Innlandet 1 666 30,7 %
99 Vinjeliten kommune Telemark 3 829 30,6 %
100 Stad Vestland 9 616 30,6 %