Språk:NO / EN
Statistikk

Kommunene som vokser og krymper mest

Endring i folketallet siste år.

Ål har høyest befolkningsvekst av landets kommuner med 5,6 % (2026). Lavest er Sel med −2,7 %. Kilde: SSB, tabell 06913, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

5,6 %Høyest: Ål
0,5 %Median for kommunene
−2,7 %Lavest: Sel

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet befolkningsvekst med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med befolkningsvekst i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på befolkningsvekst (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,57 over 183 kommuner; SSB tabell 07459).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på befolkningsvekst (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,44 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Inntekt etter skatt per husholdning, median», ligger oftest også høyt på befolkningsvekst (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,39 over 183 kommuner; SSB tabell 06944).
  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på befolkningsvekst (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,38 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Ål (5,6 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: oppføring av bygninger, 5 % av arbeidsplassene, 2,1 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Lørenskog (3,0 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 6 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 571 kr (nr. 351 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Andel 80 år og eldre» 3,9 % (nr. 345 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: post og distribusjonsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 10,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Hitra (2,8 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Inntekt etter skatt per husholdning, median» 619 000 kr (nr. 277 av 357 fra toppen; SSB tabell 06944). Mest særpreget næring: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, 21 % av arbeidsplassene, 12,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Sel (−2,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 8,1 % (nr. 52 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Inntekt etter skatt per husholdning, median» 605 200 kr (nr. 306 av 357 fra toppen; SSB tabell 06944). Mest særpreget næring: landtransport og rørtransport, 5 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Sunndal (−1,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av metaller, 26 % av arbeidsplassene, 68,3 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Volda (−1,1 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: undervisning, 16 % av arbeidsplassene, 2,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Ål 5,6 % 1 111 % over medianen for kommunene.
  • 2. Lørenskog 3,0 % 547 % over medianen for kommunene.
  • 3. Hitra 2,8 % 514 % over medianen for kommunene.
  • 181. Volda −1,1 % 337 % under medianen for kommunene.
  • 182. Sunndal −1,4 % 397 % under medianen for kommunene.
  • 183. Sel −2,7 % 692 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere befolkningsvekst
1 Ål Buskerud 5 106 5,6 %
2 Lørenskog Akershus 51 511 3,0 %
3 Hitra Trøndelag - Trööndelage 5 568 2,8 %
4 Frøya Trøndelag - Trööndelage 5 794 2,5 %
5 Lillehammer Innlandet 29 669 2,3 %
6 Ullensaker Akershus 45 982 2,0 %
7 Hole Buskerud 7 205 2,0 %
8 Rælingen Akershus 20 904 1,9 %
9 Hareid Møre og Romsdal 5 411 1,7 %
10 Ås Akershus 22 725 1,7 %
11 Vestby Akershus 20 167 1,6 %
12 Bjørnafjorden Vestland 26 753 1,6 %
13 Time Rogaland 20 461 1,5 %
14 Nesodden Akershus 21 005 1,5 %
15 Austevoll Vestland 5 515 1,4 %
16 Gjesdal Rogaland 12 715 1,4 %
17 Eidsvoll Akershus 28 739 1,4 %
18 Bømlo Vestland 12 531 1,3 %
19 Øygarden Vestland 40 641 1,3 %
20 Sola Rogaland 29 541 1,3 %
21 Kvinesdal Agder 6 242 1,3 %
22 Enebakk Akershus 11 697 1,3 %
23 Vindafjord Rogaland 9 181 1,2 %
24 Klepp Rogaland 21 444 1,2 %
25 Hamar Innlandet 33 817 1,1 %
26 Eigersund Rogaland 15 546 1,1 %
27 Nordre Follo Akershus 65 381 1,1 %
28 Våler (Østfold) Østfold 6 229 1,1 %
29 Ulstein Møre og Romsdal 8 958 1,1 %
30 Moss Østfold 53 207 1,1 %
31 Strand Rogaland 13 959 1,1 %
32 Lillestrøm Akershus 96 771 1,1 %
33 Indre Østfold Østfold 47 943 1,0 %
34 Sandnes Rogaland 85 785 1,0 %
35 Stavanger Rogaland 151 669 1,0 %
36 Asker Akershus 101 509 1,0 %
37 Vestnes Møre og Romsdal 7 315 1,0 %
38 Vennesla Agder 15 772 1,0 %
39 Nannestad Akershus 16 662 1,0 %
40 Kristiansand Agder 119 287 0,9 %
41 Alta Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 22 074 0,9 %
42 Trondheim Trøndelag - Trööndelage 218 460 0,9 %
43 Luster Vestland 5 478 0,8 %
44 Ringsaker Innlandet 36 199 0,8 %
45 Sarpsborg Østfold 60 614 0,8 %
46 Aurskog-Høland Akershus 18 458 0,8 %
47 Ålesund Møre og Romsdal 59 663 0,8 %
48 Modum Buskerud 14 776 0,8 %
49 Lillesand Agder 11 822 0,7 %
50 Ørland Trøndelag - Trööndelage 10 706 0,7 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (−0,7 %), Andøy (−0,4 %), Aremark (0,6 %), Askvoll (−0,2 %), Aukra (0,6 %), Aure (−0,7 %), Aurland (1,6 %), Austrheim (1,1 %), Bardu (1,1 %), Beiarn (−2,5 %), Berlevåg (−2,9 %), Bindal (−0,9 %), Bjerkreim (−0,4 %), Bokn (1,6 %), Bremanger (0,6 %), Bygland (0,4 %), Bykle (1,7 %), Båtsfjord (−0,1 %), Bø (−0,3 %), Dovre (0,3 %), Drangedal (−0,3 %), Dyrøy (0,7 %), Dønna (−0,1 %), Eidfjord (1,9 %), Engerdal (−2,9 %), Etne (0,5 %), Etnedal (27,0 %), Evenes (2,6 %), Evje og Hornnes (0,4 %), Fedje (1,5 %), Fitjar (0,9 %), Fjaler (0,8 %), Fjord (1,6 %), Flakstad (−2,4 %), Flatanger (−1,0 %), Flesberg (−0,3 %), Flå (0,4 %), Folldal (−1,0 %), Frosta (0,2 %), Fyresdal (1,4 %) …