Språk:NO / EN
Statistikk

Kommunene som vokser og krymper mest

Endring i folketallet siste år.

Ål har høyest befolkningsvekst av landets kommuner med 5,6 % (2026). Lavest er Sel med −2,7 %. Kilde: SSB, tabell 06913, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

5,6 %Høyest: Ål
0,5 %Median for kommunene
−2,7 %Lavest: Sel

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet befolkningsvekst med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med befolkningsvekst i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Andel 80 år og eldre», ligger oftest lavt på befolkningsvekst (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,57 over 183 kommuner; SSB tabell 07459).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest lavt på befolkningsvekst (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,44 over 183 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Inntekt etter skatt per husholdning, median», ligger oftest også høyt på befolkningsvekst (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,39 over 183 kommuner; SSB tabell 06944).
  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest også høyt på befolkningsvekst (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,38 over 183 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Ål (5,6 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: oppføring av bygninger, 5 % av arbeidsplassene, 2,1 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Lørenskog (3,0 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 6 (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 100 571 kr (nr. 351 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Andel 80 år og eldre» 3,9 % (nr. 345 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459). Mest særpreget næring: post og distribusjonsvirksomhet, 6 % av arbeidsplassene, 10,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Hitra (2,8 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Inntekt etter skatt per husholdning, median» 619 000 kr (nr. 277 av 357 fra toppen; SSB tabell 06944). Mest særpreget næring: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, 21 % av arbeidsplassene, 12,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 183 Sel (−2,7 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Andel 80 år og eldre» 8,1 % (nr. 52 av 357 fra toppen; SSB tabell 07459); «Inntekt etter skatt per husholdning, median» 605 200 kr (nr. 306 av 357 fra toppen; SSB tabell 06944). Mest særpreget næring: landtransport og rørtransport, 5 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 182 Sunndal (−1,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av metaller, 26 % av arbeidsplassene, 68,3 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 181 Volda (−1,1 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: undervisning, 16 % av arbeidsplassene, 2,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Ål 5,6 % 1 111 % over medianen for kommunene.
  • 2. Lørenskog 3,0 % 547 % over medianen for kommunene.
  • 3. Hitra 2,8 % 514 % over medianen for kommunene.
  • 181. Volda −1,1 % 337 % under medianen for kommunene.
  • 182. Sunndal −1,4 % 397 % under medianen for kommunene.
  • 183. Sel −2,7 % 692 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere befolkningsvekst
151 Namsos Trøndelag - Trööndelage 15 112 −0,3 %
152 Lindesnes Agder 23 702 −0,3 %
153 Bamble Telemark 14 267 −0,3 %
154 Sortland Nordland - Nordlánnda 10 748 −0,3 %
155 Hadsel Nordland - Nordlánnda 8 374 −0,3 %
156 Herøy (Møre og Romsdal) Møre og Romsdal 9 003 −0,3 %
157 Kvam Vestland 8 490 −0,3 %
158 Rana Nordland - Nordlánnda 25 844 −0,3 %
159 Indre Fosen Trøndelag - Trööndelage 10 006 −0,4 %
160 Kinn Vestland 17 356 −0,4 %
161 Stord Vestland 19 276 −0,4 %
162 Kristiansund Møre og Romsdal 24 479 −0,4 %
163 Stad Vestland 9 616 −0,4 %
164 Malvik Trøndelag - Trööndelage 14 961 −0,4 %
165 Åsnes Innlandet 7 216 −0,4 %
166 Gausdal Innlandet 6 147 −0,4 %
167 Nome Telemark 6 529 −0,4 %
168 Ullensvang Vestland 10 929 −0,5 %
169 Nord-Aurdal Innlandet 6 424 −0,5 %
170 Meløy Nordland - Nordlánnda 6 074 −0,5 %
171 Nordre Land Innlandet 6 510 −0,5 %
172 Tvedestrand Agder 6 430 −0,5 %
173 Kragerø Telemark 10 378 −0,7 %
174 Årdal Vestland 5 178 −0,7 %
175 Røros Trøndelag - Trööndelage 5 638 −0,8 %
176 Midtre Gauldal Trøndelag - Trööndelage 6 088 −0,9 %
177 Heim Trøndelag - Trööndelage 6 075 −1,0 %
178 Fauske Nordland - Nordlánnda 9 707 −1,0 %
179 Trysil Innlandet 6 474 −1,0 %
180 Nord-Fron Innlandet 5 493 −1,1 %
181 Volda Møre og Romsdal 11 009 −1,1 %
182 Sunndal Møre og Romsdal 7 094 −1,4 %
183 Sel Innlandet 5 469 −2,7 %

Ikke rangert fordi kommunen har under 5 000 innbyggere, der noen få personer kan flytte tallet mye (174): Alvdal (−0,7 %), Andøy (−0,4 %), Aremark (0,6 %), Askvoll (−0,2 %), Aukra (0,6 %), Aure (−0,7 %), Aurland (1,6 %), Austrheim (1,1 %), Bardu (1,1 %), Beiarn (−2,5 %), Berlevåg (−2,9 %), Bindal (−0,9 %), Bjerkreim (−0,4 %), Bokn (1,6 %), Bremanger (0,6 %), Bygland (0,4 %), Bykle (1,7 %), Båtsfjord (−0,1 %), Bø (−0,3 %), Dovre (0,3 %), Drangedal (−0,3 %), Dyrøy (0,7 %), Dønna (−0,1 %), Eidfjord (1,9 %), Engerdal (−2,9 %), Etne (0,5 %), Etnedal (27,0 %), Evenes (2,6 %), Evje og Hornnes (0,4 %), Fedje (1,5 %), Fitjar (0,9 %), Fjaler (0,8 %), Fjord (1,6 %), Flakstad (−2,4 %), Flatanger (−1,0 %), Flesberg (−0,3 %), Flå (0,4 %), Folldal (−1,0 %), Frosta (0,2 %), Fyresdal (1,4 %) …