Raskest voksende arbeidsplasser

Endring i antall arbeidsplasser i kommunen, uansett hvor de ansatte bor.

Hamarøy har høyest endring i antall arbeidsplasser av landets kommuner med 48,5 % (2022). Lavest er Hyllestad med −17,6 %. Kilde: SSB, tabell 07984, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

48,5 %Høyest: Hamarøy
1,0 %Median for kommunene
−17,6 %Lavest: Hyllestad

Endring fra 2018 til 2022. SSB-tabellen har ikke nyere tall for arbeidssted per kommune i den serien vi henter.

Bildet i tall

Stolpene viser de ti høyeste og de ti laveste av 355 kommuner. Den stiplede streken er medianen for alle kommunene.

Høyest 10
HamarøyHamarøy48,5 %FrolandFroland27,3 %GjerstadGjerstad22,1 %FlatangerFlatanger22,1 %KvænangenKvænangen20,0 %EvenesEvenes19,7 %HurdalHurdal19,3 %VestbyVestby19,0 %FlåFlå18,8 %ÅsÅs17,3 %
Lavest 10
HyllestadHyllestad−17,6 %EtnedalEtnedal−16,0 %Midtre GauldalMidtre Gauldal−16,0 %LebesbyLebesby−14,1 %SelSel−11,7 %FolldalFolldal−11,6 %TolgaTolga−10,8 %VevelstadVevelstad−10,6 %LavangenLavangen−10,4 %IvelandIveland−9,9 %
Slik fordeler 355 kommuner seg
−17,6 % – −12,1 %: 4−12,1 % – −6,5 %: 30−6,5 % – −1,0 %: 91−1,0 % – 4,5 %: 1434,5 % – 10,0 %: 6110,0 % – 15,5 %: 1515,5 % – 21,0 %: 721,0 % – 26,5 %: 226,5 % – 32,0 %: 132,0 % – 37,5 %: 037,5 % – 43,0 %: 043,0 % – 48,5 %: 1−17,6 %48,5 %endring i antall arbeidsplasser →

Hver stolpe er antall kommuner i et verdiintervall. Den stiplede streken er medianen. Hold over en stolpe for å se intervallet.

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet endring i antall arbeidsplasser med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med endring i antall arbeidsplasser i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Hamarøy (48,5 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 534 700 kr (nr. 292 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068). Mest særpreget næring: produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter, 14 % av arbeidsplassene, 43,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Froland (27,3 %) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 3 (nr. 81 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen). Mest særpreget næring: spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 10 % av arbeidsplassene, 2,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Gjerstad (22,1 %) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 506 900 kr (nr. 339 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068). Mest særpreget næring: arbeidskrafttjenester, 16 % av arbeidsplassene, 13,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Hyllestad (−17,6 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 275 (nr. 315 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 530 000 kr (nr. 305 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 184 722 kr (nr. 66 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av andre transportmidler, 21 % av arbeidsplassene, 39,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 354 Etnedal (−16,0 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 460 300 kr (nr. 357 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068); «Folketall 1. januar» 1 593 (nr. 302 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell, 9 % av arbeidsplassene, 7,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 353 Midtre Gauldal (−16,0 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 7 % av arbeidsplassene, 18,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Hamarøy 48,5 % Liten kommune (2 808 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 2. Froland 27,3 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 3. Gjerstad 22,1 % Liten kommune (2 502 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye.
  • 353. Midtre Gauldal −16,0 % Ingen særlige forhold å merke seg.
  • 354. Etnedal −16,0 % Liten kommune (1 593 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
  • 355. Hyllestad −17,6 % Liten kommune (1 275 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. Under 1 000 arbeidsplasser, så små endringer gir store prosenter.
#Kommune Fylke Innbyggere endring i antall arbeidsplasser
1 Hamarøyliten kommune Nordland 2 808 48,5 %
2 Froland Agder 6 299 27,3 %
3 Gjerstadliten kommune Agder 2 502 22,1 %
4 Flatangerliten kommune · få arbeidsplasser Trøndelag 1 110 22,1 %
5 Kvænangenliten kommune · få arbeidsplasser Troms 1 125 20,0 %
6 Evenesliten kommune · få arbeidsplasser Nordland 1 397 19,7 %
7 Hurdalliten kommune Akershus 3 078 19,3 %
8 Vestby Akershus 20 167 19,0 %
9 Flåliten kommune · få arbeidsplasser Buskerud 1 122 18,8 %
10 Ås Akershus 22 725 17,3 %
11 Gratangenliten kommune · få arbeidsplasser Troms 1 062 16,7 %
12 Nannestad Akershus 16 662 15,4 %
13 Utsiraliten kommune · få arbeidsplasser Rogaland 219 14,4 %
14 Orkland Trøndelag 18 840 13,9 %
15 Råde Østfold 7 892 13,6 %
16 Hemsedalliten kommune Buskerud 2 707 13,5 %
17 Våler (Østfold) Østfold 6 229 13,4 %
18 Lier Buskerud 28 797 12,9 %
19 Frøya Trøndelag 5 794 12,9 %
20 Lillesand Agder 11 822 12,3 %
21 Holmestrand Vestfold 27 086 12,0 %
22 Lørenskog Akershus 51 511 11,9 %
23 Sandnes Rogaland 85 785 11,2 %
24 Klepp Rogaland 21 444 11,1 %
25 Trondheim Trøndelag 218 460 10,9 %
26 Herøy (Møre og Romsdal) Møre og Romsdal 9 003 10,3 %
27 Boknliten kommune · få arbeidsplasser Rogaland 907 10,0 %
28 Rollagliten kommune · få arbeidsplasser Buskerud 1 452 9,9 %
29 Lurøyliten kommune Nordland 1 953 9,5 %
30 Oslo Oslo 728 714 9,4 %
31 Stavanger Rogaland 151 669 9,2 %
32 Lillestrøm Akershus 96 771 9,1 %
33 Sola Rogaland 29 541 8,9 %
34 Lekaliten kommune · få arbeidsplasser Trøndelag 596 8,6 %
35 Enebakk Akershus 11 697 8,6 %
36 Evje og Hornnesliten kommune Agder 3 842 8,2 %
37 Luster Vestland 5 478 8,1 %
38 Øvre Eiker Buskerud 20 965 8,1 %
39 Tysnesliten kommune Vestland 3 053 8,0 %
40 Herøy (Nordland)liten kommune · få arbeidsplasser Nordland 1 874 8,0 %
41 Fredrikstad Østfold 86 243 7,8 %
42 Volda Møre og Romsdal 11 009 7,8 %
43 Osliten kommune · få arbeidsplasser Innlandet 1 871 7,7 %
44 Hole Buskerud 7 205 7,6 %
45 Notodden Telemark 13 389 7,6 %
46 Horten Vestfold 28 173 7,3 %
47 Strand Rogaland 13 959 7,2 %
48 Øyer Innlandet 5 130 7,0 %
49 Grimstad Agder 25 569 7,0 %
50 Rennebuliten kommune Trøndelag 2 514 6,9 %

Ikke tilgjengelig for 2 kommuner (skjult av kilden, for små tall eller ikke målt): Ålesund, Haram