Språk:NO / EN
Statistikk

Eldrebølgen: flest og færrest over 80 år

Andelen av innbyggerne som er 80 år eller eldre.

Bø har høyest andel 80 år og eldre av landets kommuner med 11,0 % (2026). Lavest er Gjesdal med 2,8 %. Kilde: SSB, tabell 07459, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

11,0 %Høyest: Bø
6,3 %Median for kommunene
2,8 %Lavest: Gjesdal

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet andel 80 år og eldre med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med andel 80 år og eldre i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)», ligger oftest lavt på andel 80 år og eldre (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,63 over 357 kommuner; SSB, sentralitetsindeksen).
  • Kommuner som ligger høyt på «Brutto driftsinntekter per innbygger», ligger oftest også høyt på andel 80 år og eldre (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,61 over 357 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Folketall 1. januar», ligger oftest lavt på andel 80 år og eldre (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon −0,59 over 357 kommuner; SSB tabell 11342).
  • Kommuner som ligger høyt på «Andel eneboliger av alle boliger», ligger oftest også høyt på andel 80 år og eldre (sterk samvariasjon, rangkorrelasjon 0,59 over 357 kommuner; SSB tabell 06265).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Bø (11,0 %) Passer med mønsteret: «Andel eneboliger av alle boliger» 83,6 % (nr. 69 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 11 % av arbeidsplassene, 13,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Lødingen (10,8 %) Passer med mønsteret: «Folketall 1. januar» 1 964 (nr. 284 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 179 998 kr (nr. 76 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 5 % av arbeidsplassene, 6,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Tydal (10,6 %) Passer med mønsteret: «Brutto driftsinntekter per innbygger» 294 943 kr (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Folketall 1. januar» 773 (nr. 346 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342); «Andel eneboliger av alle boliger» 87,2 % (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265). Mest særpreget næring: informasjonstjenester, 8 % av arbeidsplassene, 41,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 357 Gjesdal (2,8 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 4 (nr. 27 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Brutto driftsinntekter per innbygger» 115 221 kr (nr. 283 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler, 5 % av arbeidsplassene, 13,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 356 Ullensaker (3,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Sentralitet (SSBs sentralitetsindeks, 6 er mest sentral)» 5 (nr. 6 av 357 fra toppen; SSB, sentralitetsindeksen); «Andel eneboliger av alle boliger» 36,9 % (nr. 347 av 357 fra toppen; SSB tabell 06265); «Folketall 1. januar» 45 982 (nr. 25 av 357 fra toppen; SSB tabell 11342). Mest særpreget næring: lufttransport, 9 % av arbeidsplassene, 43,6 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Iveland (3,4 %, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Går mot mønsteret: «Brutto driftsinntekter per innbygger» 174 339 kr (nr. 88 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av drikkevarer, 13 % av arbeidsplassene, 116,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Bø 11,0 % Liten kommune (2 609 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 75 % over medianen for kommunene.
  • 2. Lødingen 10,8 % Liten kommune (1 964 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 72 % over medianen for kommunene.
  • 3. Tydal 10,6 % Liten kommune (773 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 69 % over medianen for kommunene.
  • 355. Iveland 3,4 % Liten kommune (1 386 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 46 % under medianen for kommunene.
  • 356. Ullensaker 3,3 % 47 % under medianen for kommunene.
  • 357. Gjesdal 2,8 % 55 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere andel 80 år og eldre
1 Bøliten kommune Nordland - Nordlánnda 2 609 11,0 %
2 Lødingenliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 964 10,8 %
3 Tydalliten kommune Trøndelag - Trööndelage 773 10,6 %
4 Ibestadliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 287 10,4 %
5 Beiarnliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 032 10,3 %
6 Hattfjelldalliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 255 10,1 %
7 Lekaliten kommune Trøndelag - Trööndelage 596 10,1 %
8 Hyllestadliten kommune Vestland 1 275 9,9 %
9 Lyngenliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 2 732 9,7 %
10 Bindalliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 361 9,6 %
11 Loppaliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 846 9,6 %
12 Dovreliten kommune Innlandet 2 523 9,6 %
13 Holtålenliten kommune Trøndelag - Trööndelage 2 037 9,5 %
14 Engerdalliten kommune Innlandet 1 287 9,4 %
15 Namsskoganliten kommune Trøndelag - Trööndelage 803 9,2 %
16 Dyrøyliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 077 9,2 %
17 Kåfjordliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 939 9,1 %
18 Kvænangenliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 125 9,1 %
19 Bremangerliten kommune Vestland 3 381 9,1 %
20 Graneliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 415 9,0 %
21 Røyrvikliten kommune Trøndelag - Trööndelage 439 8,9 %
22 Vevelstadliten kommune Nordland - Nordlánnda 477 8,8 %
23 Masfjordenliten kommune Vestland 1 672 8,8 %
24 Osenliten kommune Trøndelag - Trööndelage 911 8,8 %
25 Folldalliten kommune Innlandet 1 525 8,7 %
26 Rollagliten kommune Buskerud 1 452 8,7 %
27 Evenesliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 397 8,7 %
28 Rendalenliten kommune Innlandet 1 836 8,7 %
29 Karlsøyliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 2 235 8,6 %
30 Ulvikliten kommune Vestland 1 114 8,5 %
31 Skjåkliten kommune Innlandet 2 185 8,5 %
32 Moskenesliten kommune Nordland - Nordlánnda 976 8,5 %
33 Vanylvenliten kommune Møre og Romsdal 3 029 8,5 %
34 Rindalliten kommune Trøndelag - Trööndelage 1 935 8,5 %
35 Gratangenliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 062 8,5 %
36 Vikliten kommune Vestland 2 532 8,5 %
37 Lurøyliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 953 8,4 %
38 Tjeldsundliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 4 144 8,4 %
39 Grongliten kommune Trøndelag - Trööndelage 2 292 8,4 %
40 Måsøyliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 1 089 8,4 %
41 Askvollliten kommune Vestland 2 924 8,3 %
42 Grueliten kommune Innlandet 4 463 8,3 %
43 Fjordliten kommune Møre og Romsdal 2 547 8,3 %
44 Snåsaliten kommune Trøndelag - Trööndelage 2 141 8,2 %
45 Sørfoldliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 819 8,2 %
46 Nord-Fron Innlandet 5 493 8,2 %
47 Hemnesliten kommune Nordland - Nordlánnda 4 486 8,1 %
48 Sør-Aurdalliten kommune Innlandet 2 841 8,1 %
49 Nessebyliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 874 8,1 %
50 Flatangerliten kommune Trøndelag - Trööndelage 1 110 8,1 %