Mest verdiskapende kommuner

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet verdiskaping per innbygger med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med verdiskaping per innbygger i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

• Kommuner som ligger høyt på «Arbeidsplassdekning (jobber i kommunen per sysselsatt bosatt)», ligger oftest også høyt på verdiskaping per innbygger (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,50 over 357 kommuner; SSB tabell 11618).
• Kommuner som ligger høyt på «Netto innpendling, andel av sysselsatte bosatte», ligger oftest også høyt på verdiskaping per innbygger (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,49 over 357 kommuner; SSB tabell 11616).
• Kommuner som ligger høyt på «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt», ligger oftest også høyt på verdiskaping per innbygger (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,43 over 357 kommuner; SSB tabell 03068).
• Kommuner som ligger høyt på «Aksjeselskaper vi følger per 1 000 innbyggere», ligger oftest også høyt på verdiskaping per innbygger (middels samvariasjon, rangkorrelasjon 0,32 over 347 kommuner; Brønnøysundregistrene, egne beregninger).

De øverste og nederste

• Nr. 1 Frøya (1 642 970 kr) Passer med mønsteret: «Arbeidsplassdekning (jobber i kommunen per sysselsatt bosatt)» 129,8 % (nr. 3 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Netto innpendling, andel av sysselsatte bosatte» 29,5 % (nr. 3 av 357 fra toppen; SSB tabell 11616); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 720 300 kr (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 22 % av arbeidsplassene, 26,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 2 Sola (1 437 910 kr) Passer med mønsteret: «Arbeidsplassdekning (jobber i kommunen per sysselsatt bosatt)» 184,8 % (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Netto innpendling, andel av sysselsatte bosatte» 79,8 % (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 11616); «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 747 400 kr (nr. 4 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068). Mest særpreget næring: tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning, 33 % av arbeidsplassene, 26,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 3 Lurøy (946 824 kr) Passer med mønsteret: «Bruttoinntekt per person 17 år og over, gjennomsnitt» 876 100 kr (nr. 1 av 357 fra toppen; SSB tabell 03068); «Arbeidsplassdekning (jobber i kommunen per sysselsatt bosatt)» 117,3 % (nr. 11 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Netto innpendling, andel av sysselsatte bosatte» 15,0 % (nr. 15 av 357 fra toppen; SSB tabell 11616). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 28 % av arbeidsplassene, 35,1 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 357 Leka (12 501 kr, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Aksjeselskaper vi følger per 1 000 innbyggere» 33,56 per 1 000 (nr. 343 av 347 fra toppen; Brønnøysundregistrene, egne beregninger). Mest særpreget næring: sjøfart, 11 % av arbeidsplassene, 18,0 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 356 Aremark (12 943 kr, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Arbeidsplassdekning (jobber i kommunen per sysselsatt bosatt)» 49,8 % (nr. 346 av 357 fra toppen; SSB tabell 11618); «Netto innpendling, andel av sysselsatte bosatte» −48,0 % (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 11616); «Aksjeselskaper vi følger per 1 000 innbyggere» 49,48 per 1 000 (nr. 268 av 347 fra toppen; Brønnøysundregistrene, egne beregninger). Mest særpreget næring: skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk, 7 % av arbeidsplassene, 29,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
• Nr. 355 Fedje (17 146 kr, blant de laveste) Kommunen skiller seg ikke tydelig ut på tallene som ellers henger sammen med målet. Forklaringen ligger trolig i noe vi ikke har tall for. Mest særpreget næring: sjøfart, 6 % av arbeidsplassene, 10,3 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.