Språk:NO / EN
Statistikk

Høyest og lavest kommunegjeld

Kommunens netto lånegjeld sett mot hvor mye den har i årlige driftsinntekter.

Båtsfjord har høyest netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene av landets kommuner med 208,7 % (2025). Lavest er Bykle med 13,5 %. Kilde: SSB (KOSTRA), tabell 12143, bearbeidet av Morning Analytics 2. november 2026.

Last ned tabellen (CSV) Delingsbilde (PNG)

208,7 %Høyest: Båtsfjord
84,9 %Median for kommunene
13,5 %Lavest: Bykle

Analyse: hvorfor ligger noen øverst og andre nederst?

Vi har sammenlignet netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene med alle de andre kommunetallene vi har, fra SSB, FHI og Brønnøysundregistrene. Under står de tallene som henger tettest sammen med netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene i hele landet, og hva som kjennetegner kommunene øverst og nederst på de samme tallene.

Mønsteret i hele landet

  • Kommuner som ligger høyt på «Disposisjonsfond, andel av driftsinntektene», ligger oftest lavt på netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,35 over 357 kommuner; SSB tabell 12143).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsutgifter per innbygger», ligger oftest lavt på netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,33 over 357 kommuner; SSB tabell 12137).
  • Kommuner som ligger høyt på «Andel med videregående som høyeste utdanning (16 år og over)», ligger oftest lavt på netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,32 over 357 kommuner; SSB tabell 09429).
  • Kommuner som ligger høyt på «Netto driftsresultat, andel av driftsinntektene (kommunekonsern)», ligger oftest lavt på netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (middels samvariasjon, rangkorrelasjon −0,32 over 357 kommuner; SSB tabell 12143).

De øverste og nederste

  • Nr. 1 Båtsfjord (208,7 %) Passer med mønsteret: «Disposisjonsfond, andel av driftsinntektene» 0,2 % (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Andel med videregående som høyeste utdanning (16 år og over)» 35,8 % (nr. 316 av 357 fra toppen; SSB tabell 09429). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 14 % av arbeidsplassene, 17,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 2 Dyrøy (180,9 %) Passer med mønsteret: «Netto driftsresultat, andel av driftsinntektene (kommunekonsern)» −5,5 % (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Disposisjonsfond, andel av driftsinntektene» 3,3 % (nr. 273 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143). Går mot mønsteret: «Netto driftsutgifter per innbygger» 124 907 kr (nr. 56 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av elektrisk utstyr, 7 % av arbeidsplassene, 21,8 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 3 Karasjok (177,9 %) Passer med mønsteret: «Andel med videregående som høyeste utdanning (16 år og over)» 31,5 % (nr. 345 av 357 fra toppen; SSB tabell 09429); «Disposisjonsfond, andel av driftsinntektene» 0,2 % (nr. 343 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Netto driftsresultat, andel av driftsinntektene (kommunekonsern)» −2,6 % (nr. 317 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143). Mest særpreget næring: radio- og fjernsynskringkasting, 7 % av arbeidsplassene, 36,2 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 357 Bykle (13,5 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Netto driftsutgifter per innbygger» 180 054 kr (nr. 4 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137); «Netto driftsresultat, andel av driftsinntektene (kommunekonsern)» 10,3 % (nr. 7 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Disposisjonsfond, andel av driftsinntektene» 50,4 % (nr. 8 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143). Mest særpreget næring: overnattingsvirksomhet, 7 % av arbeidsplassene, 6,9 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 356 Lurøy (16,0 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Disposisjonsfond, andel av driftsinntektene» 62,8 % (nr. 4 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Netto driftsresultat, andel av driftsinntektene (kommunekonsern)» 13,8 % (nr. 5 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Netto driftsutgifter per innbygger» 139 534 kr (nr. 28 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: fiske, fangst og akvakultur, 28 % av arbeidsplassene, 35,1 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).
  • Nr. 355 Fyresdal (16,3 %, blant de laveste) Passer med mønsteret: «Netto driftsresultat, andel av driftsinntektene (kommunekonsern)» 6,8 % (nr. 20 av 357 fra toppen; SSB tabell 12143); «Andel med videregående som høyeste utdanning (16 år og over)» 45,3 % (nr. 64 av 357 fra toppen; SSB tabell 09429); «Netto driftsutgifter per innbygger» 120 582 kr (nr. 68 av 357 fra toppen; SSB tabell 12137). Mest særpreget næring: produksjon av drikkevarer, 6 % av arbeidsplassene, 49,4 ganger landsandelen (SSB tabell 13470, 2025).

Analysen beskriver hva som henger sammen, ikke hva som er årsak. To tall kan følge hverandre fordi begge påvirkes av noe tredje, som størrelse, beliggenhet eller næringsliv. Tallene er fra siste år som finnes for hver kilde, så årene kan være forskjellige. Rangkorrelasjonen går fra −1 til 1; tall nær 1 betyr at kommunene ligger i omtrent samme rekkefølge på begge målene.

Hva forklarer plasseringen?

  • 1. Båtsfjord 208,7 % Liten kommune (2 104 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 146 % over medianen for kommunene.
  • 2. Dyrøy 180,9 % Liten kommune (1 077 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 113 % over medianen for kommunene.
  • 3. Karasjok 177,9 % Liten kommune (2 524 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 110 % over medianen for kommunene.
  • 355. Fyresdal 16,3 % Liten kommune (1 274 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 81 % under medianen for kommunene.
  • 356. Lurøy 16,0 % Liten kommune (1 953 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 81 % under medianen for kommunene.
  • 357. Bykle 13,5 % Liten kommune (1 057 innbyggere): ett selskap eller noen få personer kan flytte tallet mye. 84 % under medianen for kommunene.
#Kommune Fylke Innbyggere netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene
1 Båtsfjordliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 2 104 208,7 %
2 Dyrøyliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 077 180,9 %
3 Karasjokliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 2 524 177,9 %
4 Hitra Trøndelag - Trööndelage 5 568 173,9 %
5 Hammerfest Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 11 391 167,4 %
6 Berlevågliten kommune Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 864 149,7 %
7 Lørenskog Akershus 51 511 149,1 %
8 Hjartdalliten kommune Telemark 1 638 146,6 %
9 Harstad Troms - Romsa - Tromssa 25 204 143,3 %
10 Hareid Møre og Romsdal 5 411 140,1 %
11 Askøy Vestland 30 600 139,6 %
12 Åfjordliten kommune Trøndelag - Trööndelage 4 340 138,7 %
13 Ibestadliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 1 287 138,2 %
14 Vadsø Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 5 808 138,2 %
15 Våler (Østfold) Østfold 6 229 137,9 %
16 Barduliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 4 004 136,3 %
17 Ørland Trøndelag - Trööndelage 10 706 133,7 %
18 Evenesliten kommune Nordland - Nordlánnda 1 397 132,9 %
19 Volda Møre og Romsdal 11 009 131,6 %
20 Værøyliten kommune Nordland - Nordlánnda 656 131,0 %
21 Frøya Trøndelag - Trööndelage 5 794 130,2 %
22 Hadsel Nordland - Nordlánnda 8 374 129,0 %
23 Ulstein Møre og Romsdal 8 958 128,3 %
24 Vikliten kommune Vestland 2 532 126,8 %
25 Giske Møre og Romsdal 8 828 126,4 %
26 Vestby Akershus 20 167 126,2 %
27 Kinn Vestland 17 356 125,7 %
28 Lyngenliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 2 732 125,4 %
29 Rælingen Akershus 20 904 125,2 %
30 Malvik Trøndelag - Trööndelage 14 961 124,7 %
31 Verdal Trøndelag - Trööndelage 15 435 123,3 %
32 Ålesund Møre og Romsdal 59 663 122,8 %
33 Levanger Trøndelag - Trööndelage 20 807 121,9 %
34 Nordre Follo Akershus 65 381 120,5 %
35 Vestre Toten Innlandet 13 612 120,5 %
36 Frogn Akershus 16 429 120,1 %
37 Overhallaliten kommune Trøndelag - Trööndelage 3 944 119,9 %
38 Selbuliten kommune Trøndelag - Trööndelage 4 258 119,8 %
39 Sørreisaliten kommune Troms - Romsa - Tromssa 3 528 119,8 %
40 Haram Møre og Romsdal 9 460 119,4 %
41 Ullensaker Akershus 45 982 119,3 %
42 Tromsø Troms - Romsa - Tromssa 79 943 118,4 %
43 Kristiansund Møre og Romsdal 24 479 116,3 %
44 Strandaliten kommune Møre og Romsdal 4 333 116,3 %
45 Halden Østfold 32 082 116,1 %
46 Nesbyenliten kommune Buskerud 3 234 115,6 %
47 Sykkylven Møre og Romsdal 7 626 114,9 %
48 Senja Troms - Romsa - Tromssa 14 946 114,1 %
49 Molde Møre og Romsdal 33 291 113,7 %
50 Lillesand Agder 11 822 112,9 %